Eit vanleg eggebrett kan redda fuglar i kulde
Eit heilt ordinært papir-eggebrett kan i dei kalde vintermånadene gjera ein stor skilnad for mange fuglar – og samstundes gje nytt liv til hagen eller altanen din. Det høyrest nesten for enkelt ut til å vera sant, men det er det faktisk.
Alt du treng er ei saks, eit stykke snor og ei handfull frø. Det som normalt hamnar i søppelkassen, kan gjerast om til ein fullt funksjonell fuglematgar. Dette er eit gjenbruksprosjekt som hjelper meisar, sporvar og raudstrupor – og gjev hushaldet gratis naturopplevingar rett utanfor vindauget.
Difor er eggebrettet ideelt som fuglematgar
Konstruksjonen til eggebrettet er nesten som skapt for formålet. Kvart enkelt hol kan romma ein porsjon frø, og heile emballasjen er lett og enkel å hengja opp. Det er inga grunn til å bora hol eller setja saman kompliserte trekonstruksjonar.
Papir-eggebrettet kostar ingenting og har allereie innebygde rom til ulike frøsortar. Det er lett å kasta etter sesongen utan dårleg samvit. Denne forma for gjenbruk reduserer avfallsmengda og støttar reelt biodiversiteten i både byar og hagar.
Vinteren er ein tøff periode for fuglar. Når alt frys til, finn dei mat mykje lettare dersom det alltid finst eit fast stad å venda tilbake til. Ornitologar åtvarar gong på gong om at regelmessig vinterfôring markant aukar sjansane for at småfuglar overlever frosten.
Dette treng du før du set i gang
Til éin enkel fuglematgar av eit eggebrett treng du ting du mest sannsynleg allereie har heime:
- eitt papir-eggebrett (helst til 10–12 egg)
- ei saks eller ein liten kniv
- noko til å laga hol med – til dømes ein trepinne, ein stor spiker eller ein skrutrekkar
- ca. 1,5 meter kraftig snor eller seglgarn
- 200–400 gram fuglefôrblandingar eller berre pillede solsikkefrø
- valfritt: akrylmåling, tusjar eller fargeband, viss du vil pynte matgaren
Den mengda frø gjev deg høve til å fylla brettet fleire gonger i starten av sesongen. Med tida tilpassar du lett porsjonane etter kor mange fjørkledd gjester som vitjar hagen din.
Slik lagar du ein fuglematgar av eit eggebrett – steg for steg
Gjer klar grunnlaget
Sørgj fyrst for at brettet er tørt og fritt for restar av eggeskjell. Dersom det har eit eige lok, kan du klippa det av med ei saks – matgaren vert lettare og enklare å hengja opp.
Lag deretter fire små hol i hjørnane på botnen av brettet. Dei treng ikkje vera perfekt plasserte – det viktige er at snoren kan trekkjast gjennom, og at kartongen framleis held forma.
Fest snoren og fyll brettet
Træ snoren gjennom hola slik at det dannar seg fire armar som samlast over matgaren. Bind dei saman med ein fast knute. På den måten heng brettet vassrett og innhaldet vert liggande på plass.
Hell til slutt ein porsjon frø i kvart enkelt hol. Fyll dei ikkje heilt til kanten – fuglar et mest komfortabelt når frøa ikkje fell ut til alle kantar.
Det mest tidkrevjande er å laga dei fire hola og trekkja snoren gjennom. Resten handlar berre om å hella frø i og finna ein høveleg grein. Heile monteringa tek høgst femten minutt, og du treng på ingen måte å vera ein røynd gjer-det-sjølv-entusiast.
Kvar skal matgaren hengja slik at fuglane kjenner seg trygge
Plasseringa har enorm tyding. Vel ein grein eller ein krok i ei høgd på omlag 1,5 til 2 meter over bakken. Det er eit kompromiss som gjev fuglane både tryggleik og enkel landing.
Unngå å hengja matgaren tett ved vindauge – risikoen for kollisjonar aukar merkbart. Plasser han heller ikkje ved travle gangstiar eller terrassedører der folk stadig rører seg forbi.
Sørgj for at det i nærleiken finst buskar eller eit tre der fuglane kan sitja og venta før dei flyg bort til maten. Det er ein fordel om staden er delvis skjerma for regn og snø – til dømes under ein tett grein eller under eit altan-tak. Frøa held seg tørre lenger, og brettet held betre.
Kva frø og tilskot er best om vinteren
Vinteren er den perioden der fuglar treng mest energi. Det løner seg å satsa på produkt som mettar og ikkje skader organismen deira. Forskarar frå Den norske ornitologiske forening tilrår blandingar med solsikkefrø, pillede havregryn og upillede hirse.
Du kan fylla kvart rom i brettet med noko ulikt – det er ein måte å skapa ein liten buffét for ulike fugleartar. Med tida oppdagar du raskt kva som forsvinn fyrst.
- Solsikkefrø – populære hjå meisar, bokfinkar og dompap
- Pillede havregryn – passar til sporvar og finkar
- Upillede hirse – framifrå for stillits og hampefrø
- Upillede og usalta peanøtter – ein energibombe til vinteren
- Tørka insekt – protein til trost og svarttrost
- Talg-kuler – ei framifrå feittkjelde på frostdagar
Kor ofte skal matgaren fyllast, og kva med hygienen
På frost- og snødagar vitjar fuglane matgaren mest intensivt like etter soloppgang. Det kan difor løna seg å fylla frø om kvelden eller tidleg om morgonen. Dersom matgaren tømmast på få timar, er det eit teikn på at det lever mange fuglar i området.
Dersom du éin gong har byrja å fôra regelmessig om vinteren, bør du freista å ikkje avbryta det i den hardaste frostperioden. Fuglar venjest raskt til ei fast matkjelde og reknar med ho når dei planlegg dei daglege rutene sine.
Sjekk innimellom om det ligg fuktig eller samanklumpa fôr i hola. Kartong suger til seg vatn, og gammalt korn kan byrja å mugna. Skjer det, er det best å kasta alt, reingjera brettet forsiktig og hella i friskt fôr.
Tryggleik: kva du absolutt ikkje må gje fuglane
Mange produkt som menneske et kvar dag, er skadelege for fuglar. Det gjeld òg ting folk vanlegvis kastar til ender i parkar.
- Gje ikkje brød – det gjev alvorlege fordøyingsproblem hjå fuglar
- Unngå alt som er salta, krydra, stekt eller panert
- Gje ikkje rå boghvete og ris – dei svell opp i magen
- Hald bederva mat og mugna produkt langt unna matgaren
- Unngå mjølkeprodukt – fuglar sin organisme kan ikkje fordøya dei
- Sjokolade og godteri er forbode – dei er giftige for fuglar
- Salta peanøtter og chips er ueigna
- Overmodne frukt kan gje diaré
Er du i tvil om eit produkt er eigna, er det betre å la vera. Fuglar treng berre vanlege frø, talg-kuler og godkjende blandingar frå spesialbutikkar.
Fuglematgaren som morosam læring for born
Å laga fuglematgarar er ei framifrå familieaktivitet på haust- og vinterettermiddagar. Born kan måla bretta, klistra på fargerike papirelement og deretter observera kva fugleartar som dukkar opp.
Det er ein god høve til å forklara kvifor det er vanskelegare for fuglar å finna mat om vinteren, og korleis menneske påverkar leveområda deira. Ein enkel matgar vert dermed til ein leksjon i ansvar og omtanke for det som lever utanfor vindauget.
Lærarar frå grunnskular i dei større norske byane har dei seinaste åra byrja å integrera framstilling av fuglematgarar i naturfagsprosjekt. Elevane fører observasjonsdagbøker og noterer kva fugleartar som oftast dukkar opp ved matgaren.
Kva kan eggebrett elles brukast til
Har du vorte glad i denne forma for gjenbruk, kan eggebrett finna fleire andre bruksområde i hagen. Dei fungerer fint som mini-blomsterpottar til såing av grønsaker og krydderurter – fyll berre med jord, så frøa, og plant det heile direkte i jorda etter eit par veker.
Dei kan òg brukast som vernedeksel for unge plantar. Brettdeler lagt flatt på bakken avgrenser ugrasgroinga rundt stiklingar. Kombinert med rolla som fuglematgar vert éin enkel emballasje ein del av ein breiare og meir gjennomtenkt hagetilnærming.
Di fleire slike tilsynelatande små løysingar du tek i bruk, di meir byrjar hagen eller altanen å leva sin eigen rytme – med fuglar, insekt og nyttige mikroorganismar. Eit vanleg eggebrett vert då eit symbol på at omsorg for naturen verkeleg startar med små gjerningar. Kanskje er det nettopp brettet ditt som lokkar til seg den fyrste raudstrupen eller svartmeis, og altanen din forvandlar seg til ein levande naturstasjon.













