Lett, saftig og full av jordbær – utan store mengder smør
Denne desserten dukkar opp på stadig fleire norske bord som eit friskt alternativ til den klassiske biskvittkaka. Oppskrifta kjem frå det sørlege Italia, men passar perfekt til sesongens eigne jordbær.
Takka vere ricottaen vert kaka fuktig, duftar av sitron og er overraskande enkel å laga – jamvel for nybyrjarar. Dette er eit bakverk som forener den mjuke ostesmaken med saftdigheita frå ei frukt kake, heilt utan behov for store mengder feitt.
Dei siste åra har denne typen italiensk bakverk fått stadig fleire tilhengjarar. Ricotta erstattar det tradisjonelle smøret, slik at resultatet verken vert tungt eller overdrive søtt. Konsistensen minner om noko midt imellom ein luftig ostekake og ei klassisk fruktpai.
Den andre hovudpersonen er jordbæra – helst dei intenst duftande, midt i sesongen. Den lette syra bryt søtleiken, slik at jamvel ei stor skive ikkje kjennast overveldande. Resultatet er eit rustikt heimebakst som ser elegant ut på bordet – særleg når det pyntast med frisk frukt og mandelflak.
Kvifor denne jordbærkaka skapar begeistring
I motsetnad til smørbaserte dessertane spelar ricotta her den berande rolla. Denne mjuke osten sørgjer for at kaka ikkje tørkar ut, held seg mjuk dagen etter og ikkje krev store mengder feitt. Ekspertar i italiensk kjøkken framhevar at ricotta gjev bakverk ei unik saftdigheit utan tyngdekjensle.
Ei ricottabasert kake er ein enkel måte å oppnå ein fuktig dessert på – utan brent botn, med mindre feitt og maksimal fruktsmak. Likar du lettare dessertane, opnar denne oppskrifta nye moglegheiter for deg.
Strukturen er fast nok til å skjera i, men smeltar likevel i munnen. Jordbæra held seg saftige og tilførar kvart bitt ein frisk smak – alt saman utan kompliserte teknikkar eller dyre råvarer.
Ingrediensar til ei 18 cm form – ideell til heimesamkomer
Mengdene nedanfor rekk til 4–6 personar, avhengig av kor store skiver du skjer. Det er ein storleik som passar perfekt til ein weekenddessert eller ein ettermiddagskaffe.
- 300 g aromatiske jordbær
- 200 g ricotta (kan vera av ku- eller sauemjølk)
- 3 egg
- 80 g sukker
- 100 g kveitemjøl
- 40 g malte mandlar (såkalla mandelmjøl)
- 50 ml nøytral olje (til dømes druesteinkjerneolje eller mild olivenolje)
- Rive skalet frå éin sitron, helst ubehandla
- Ei klype kanel – valfritt
- Ein halv teskei bakepulver
- Mandelflak til dryss – valfritt
Alle ingrediensane bør ha romtemperatur. Kalde egg eller kald ricotta forlengar steketida og kan føra til ujamn gjennomsteking.
Enkel framgangsmåte steg for steg
Start med å forvarma omnen til 170°C varmluft. Kle botnen av ei springform med bakepapir og smør sidene lett. På den måten kan du ta kaka ut i eitt stykke når ho er ferdigbakt.
Vask jordbæra, fjern stilkane og tørk dei godt. Halvparten skjerast i mindre bitar – dei skal i deigen. Resten vert sett til sides til pynt på toppen; skjer dei i halvar eller kvartar. Ernæringsforskarar tilrår å bruka sesongens ferske frukt, sidan ho inneheld fleire næringsstoff og meir aroma.
Pisk egg og sukker i ein bolle til blandinga vert lys og lett skummande. Jo betre du luftar blandinga i denne fasen, desto lettare vert den ferdige kaka. Hell olja i i ein tynn stråle medan du rører eller piskar energisk.
I ein separat bolle mosast ricottaen med ein gaffel, og det rivne sitronskaltet vert tilsett – og litt kanel om du likar den duften. Rør ricottaen saman med eggblandinga til du får ein glatt og jamn masse.
Mjøl, mandlar og frukt i rett rekkjefølgje
Sikt kveitemjøl, malte mandlar, bakepulver og ei klype salt ned i ein annan bolle. Tilsett dei tørre ingrediensane til ricottablandinga litt etter litt og rør forsiktig med rørsler nedanfrå og opp. Målet er å ta vare på lufta i deigen og unngå å elta for kraftig.
Til slutt vendast dei hakkade jordbæra forsiktig inn i deigen. Unngå kraftig omrøring – frukta slepper då for mykje saft og aukar risikoen for ein brent botn. Viss du er uroa for at jordbæra skal søkka, kan du venda dei lett i mjøl før dei vert tilsette. Dette trikset reddar ofte bakverkets struktur.
Ernæringsforskarar frå Universitetet i Bologna understrekar at kombinasjonen av mandelmjøl og kveitemjøl aukar dessertens næringsverdi. Mandlar tilførar kalsium, magnesium og E-vitamin.
Hell halvparten av deigen i forma, legg nokre av dei sette-til-sides jordbæra oppå, dekk med resten av deigen og pynt med den resterande frukta. Du kan dryssa mandelflak over toppen – dei vert lett gylne i omnen og tilførar ein herleg sprø detalj.
Slik steikjer du kaka fuktig – utan rå midtre
Set forma i den nedre delen av omnen. Steik i omlag 30–40 minutt ved 170°C. Tida kjem an på omnen din, så sjekk gjennomsteiking med ein tannpirkar på ein stad der det ikkje er frukt. Viss tannpirkaren kjem ut nesten tørr med nokre få smuler, er kaka ferdig.
Etter steking vert forma kvilt på ei rist i 10–15 minutt. Løysn sidene med ein kniv fyrst når kaka er lett avkjølt, og ta ho ut av forma. Server ved romtemperatur eller lett lun – gjerne med eit dryss av melis eller ein saus av mosa jordbær.
Bakeekspertar tilrår alltid å sjekka gjennomsteiking på to stader. Nokre omnar fordeler varmen ujamnt, særleg eldre gassmodellar.
Variantar for travle folk og nybyrjarar
Med denne enkle kaka som base kan du laga eit mangfald av versjonar, alt etter kva du har i kjøleskapet. Jordbær kan bytast ut med anna bærfrukt: bringebær, blåbær eller bjørnebær. Fersken eller aprikosar skorne i tynne skiver fungerer òg framifrå.
I staden for kanel kan du bruka kardemomme eller nokre safrantrådar om du ønskjer eit meir raffinert aroma. Nokre konditorer frå Toscana tilset vaniljeekstrakt eller amaretto for ein meir intens smak.
I vintarmånadene fungerer kombinasjonen med steikte eple og ei klype muskatnøtt framifrå. Om hausten kan du prøva pærer med litt støytt nellik. Éin basisdeg, nokre små endringar – og kvar gong presenterer du ein litt annleis dessert.
Oppbevaring og servering av kaka
Kaka smakar best på bakstedagen, medan jordbæra framleis er faste og toppen lett sprø. Dei fyrste timane etter avkjøling kan ho gjerne stå på kjøkkenbenken tildekt med eit kjøkentørkle.
Viss det er restar til dagen etter, vert kaka flytta til kjøleskapet. Desserten held seg fint til neste dag, jamvel om frukta mjuknar litt. Det løner seg å venta omlag 20 minutt etter at kaka er teken ut av kjøleskapet – smaken opnar seg betre og konsistensen vert meir behageleg.
Ernæringsrådgjevarar frå Milano åtvarar om at dessertane med fersk frukt ikkje bør stå ved romtemperatur i meir enn fire timar. Ricotta er eit meieriprodukt og bryt ned raskare i varme omgjevnader.
Praktiske råd når botnen av og til brenn seg
Denne typen frukt kake kan vera litt lunefull, men nokre enkle prinsipp gjer arbeidet mykje lettare. Egg og ricotta bør ikkje vera iskaldt – ta dei helst ut av kjøleskapet omlag ein time før steking. For kalde ingrediensar forlengar steketida og fremjar danninga av fuktige, samanpressa område i deigen.
Unngå òg å røra for mykje etter at mjølet er tilsett. Så snart det tørre laget er borte, sluttar du å røra. Langvarig elting av glutenhaldig deig gjer bakverket seigt framfor mjukt.
Har du ein elektrisk omn med ujamn varmefordeling, kan du prøva å setja forma på ei steikjepanne. Ho fungerer som eit varmeskjold og vernar botnen mot direkte varme. Denne metoden vert nytta av profesjonelle konditorer i bakerier over heile Italia.
Difor er det verdt å gå over til bakverk med ricotta
Ricotta i dessertane er eit godt kompromiss mellom mjukheit og lettleik. Det gjev høve til å redusera mengda smør eller olje og likevel bevara ein behageleg fuktig struktur. I kvardagsbaking er det ein stor fordel – kaka mættar mindre enn ei tung ostekake eller ei klassisk sandkake, men gjev likevel kjensla av ordentleg bakverk til kaffi.
Denne italienske tilnærminga til jordbær kan enkelt tilpassast årstida. Om sommaren passar ho til aprikosar eller blåbær, om hausten til pærer og kanel, om vinteren til steikte eple. Éin basisdeg, nokre få justeringar – og kvar gong dukkar det opp ein litt annleis dessert på bordet, som alltid held det same behageleg enkle nivået. Skal du ikkje prøva denne oppskrifta neste gong du har lyst på noko lettare enn ei klassisk kake?













