Kvifor koking av tregreier gjer meir skade enn gagn. Åtvaring frå ekspert

Den populære metoden som faktisk øydelegg tresakene dine

Ein kjend spesialist gjesta eit morgon-tv-program og gjekk grundig til verks mot det populære trikset med å koke trereiskapar frå kjøkkenet. Han forklarte på molekylært nivå kvifor denne metoden skadar reiskapane, ikkje løyser bakterieproblemet – og avslørte ein langt meir effektiv måte å gjere dei reine og trygge på.

Tresspatel, tresleiv, skjærebrett og anna trebasert kjøkkenutstyr har eit velfortent godt rykte. Dei riper ikkje opp panna, kjennest behageleg i handa og ser naturlege ut. Mange kokkar trekkjer òg fram at tre oppfører seg annleis enn metall eller plast og toler høge temperaturar betre.

På den andre sida høyrer vi stadig fleire åtvaringar om kjøkkenhygiene. Hakka kjøt, egg, restar av sausar – alt dette kan etterlate mikroorganismar på overflata. Det er difor ikkje overraskande at mange søkjer metodar for total desinfeksjon og i begeistringa behandlar tre som syltetøyglas: i gryta, opp til kokepunktet og ferdig.

Koking av tresleiv og skjærebrett verkar som ei rask løysing for å bli kvitt bakteriar – men i praksis svekkjer det materialet og gir langt frå dei venta resultata. Ekspertar åtvarar om at nettopp denne tilsynelatande logiske metoden kan skade yndlingskjøkkenreiskapane dine langt meir enn han hjelper.

Kva som skjer med tre etter lengre tids koking i kokande vatn

Eksperten som deltok i morgon-tv-programmet, vart direkte spurt om den beste måten å vaske trereiskapar på. Han reagerte svært kontant på forslaget om koking og kalla denne praksisen ein alvorleg feil som snarare skadar enn hjelper.

Når tre vert koka over lengre tid, byrjar det å avgi naturlege stoff til vatnet – primært garvestoff, òg kalla tanninar. Det er nettopp difor vatnet ofte får ein brunleg farge. Det er ikkje skitt frå innsida av tresleiva som siv ut, men sjølve materialet som vert utvatna.

Treet svulmar opp, tørkar deretter ut og kan slå seg. Overflata vert mjukare, fibrane splintrar, og det oppstår mikrobrot der bakteriar lett kan samle seg. Reiskapane mistar den glatte overflata si og byrjar å sjå uappetittlege ut.

Resultatet er at dei reiskapane som skulle fornyast, vert slitne ned raskare. I staden for ei hard, kompakt overflate endar du opp med eit porøst, oppbløytt materiale. Det er den direkte vegen til ubehageleg lukt og tidleg kassering av yndlingstresleiva di.

Kokande vatn er ikkje den mirakuløse desinfeksjonen du førestiller deg

Kokande vatn hjelper riktignok med å redusere talet på mikroorganismar, men under kjøkkenforhold er det vanskeleg å oppnå vilkåra for reell sterilisering. Eit par minutt i ei gryte er ikkje nok til å løyse hygieneproblemets fullstendig – men det er meir enn nok til å skade sjølve materialet.

I tillegg: dersom treet etter ei slik behandling tørkar i vasken eller på ein varmeomn, vert strukturen endå meir oppsprukken. Overflata som skulle vere supersuperreint, vert dermed eit ideelt samlingsstad for fukt og matrestar.

Legar gjer dessutan merksam på endå eit aspekt. Spatel og tresleiv av plast – særleg ved kontakt med høge temperaturar – kan frigjere hormonforstyrrane stoff til maten. Ifølgje visse ekspertar kan langvarig eksponering for desse forbindingane auke risikoen for utviklingsproblem hos gutar, tidleg pubertet hos jenter eller hormonavhengige svulstar, til dømes i bryst eller prostata.

Difor tilrår ein del legar gradvis å fjerne plastreiskapar frå kjøkkenet – særleg dei som er i direkte kontakt med varmt feitt eller kokande suppe. I den samanhengen framstår tre som eit fornuftig og tryggare alternativ, føresett at det vert brukt riktig.

Den dokumenterte reingjeringsmetoden for trereiskapar utan skadar

Eksperten foreslo ein annan framgangsmåte: enkel, billeg og gjennomførleg i eit kvart heim. Utan kompliserte middel, men med god effekt – både hygienisk og visuelt.

Det viktigaste steget er enkel, systematisk reingjering etter kvar bruk. Den klassiske tilnærminga fungerer her: lunkent vatn – ikkje kokande – eit mildt oppvaskmiddel eller tradisjonell såpebar, og av og til ei løysing av vatn og eddik for oppfriskking og nøytralisering av lukt.

Reiskapane bør tørke i loddrett stilling eller på ei rist, slik at lufta har tilgang frå alle sider. Vått tre som vert sett på ei benkeplate eller lagt i ei skuff, mugnar raskare og utviklar ubehageleg lukt. Slike enkle vanar kan utsetje kjøpet av nye reiskapar med fleire år.

Eksperten avslørte òg yndlingstrikset sitt: når ei tresleiv vert ru og gummikjensleg å ta på, tek han fram fint sandpapir med ei kornstorleik på omtrent 180. Ei slik behandling gjenoppretter glattheita, fjernar mikroskopiske riper og skjer bort det tynne, slitne laget der lukt eller misfarging kan ha sett seg.

Etter denne lette slipinga treng treet eit ekstra steg: påføring av eit vernelag. Spesialisten rår til å velje ei matvaretryggg olje eigna for kontakt med matvarer. Følgjande fungerer godt:

  • Raffinert rapsolje
  • Druefrøolje
  • Solsikkeolje
  • Kaldpressa linfrøolje

Ein liten mengde olje vert massert inn i treet med ein mjuk klut eller eit stykke kjøkkenrull. Etter nokre minutt er det verdt å tørke av overskotet, slik at overflata ikkje vert klissete. Denne behandlinga kan gjentakast kvar par veke – særleg på skjærebrett eller tresleiver som vert brukte til varm mat.

Slik forlengjer du levetida på tresleiv og skjærebrett i praksis

For at trereiskapar verkeleg skal halde i mange år, må tre element kombinerast: moderat mengde vatn, skånsame reingjeringsmiddel og jamleg stell. Den største trusselen er ikkje sjølve treet, men kombinasjonen av fukt, matrestar og mangel på jamleg reingjering.

Ikkje la tresleiver liggje i gryta med varm suppe over natta. Vask dei ikkje i oppvaskmaskina – kraftige reingjeringsmiddel og høge temperaturar skadar materialet. Oppbevar ikkje våte reiskapar i ei lukka skuff, og byt ut bestikk med synlege sprekkar eller djupe brot.

Gje reiskapane innimellom ei grundig behandling: lett sliping og eit friskt lag olje. Slike enkle prinsipp kan utsetje kjøpet av nye reiskapar med fleire år. Samstundes forbruker vi mindre plast og reduserer mengda avfall.

Mange er uroa for at tre suger opp vatn og kjøttvæsker og dermed skapar eit arnested for bakteriar. Forsking viser likevel at tre oppfører seg annleis enn plast: ein del mikroorganismar festar seg i materialets struktur og døyr med tida, i staden for å formere seg på ei glatt, fuktig overflate.

Vasking åleine er ikkje nok utan riktig oppbevaring og utskifting av utslitne reiskapar

Det tyder ikkje at du kan ignorere hygienen. Skjærebrett som er brukte til rått kjøt, krev framleis særleg forsiktigheit, og i mange heim er det ei god idé å ha separate skjærebrett til kjøt, brød og grønsaker. Det handlar om å redusere risikoen for overføring av bakteriar mellom matvarer.

Etter lett sliping og oljebehandling får treet ei glatt overflate – utan mjuke, glatte parti og ubehageleg tekstur. Reiskapane vert igjen behageleg å ta på og suger samstundes opp mindre væske.

I praksis er det betre å behandle trereiskapar som ein del av kjøkkenutstyret som krev litt merksemd, men til gjengjeld beløner med haldbarheit og tryggleik. I staden for å kaste dei i kokande vatn held det med nokre enkle vanar og simple reiskapar.

Ei såpebar, litt eddik, fint sandpapir og ei flaske nøytral, matvaretryggg olje. Det er alt som skal til for at tresleiv og skjærebrett held til mange fleire år med matlaging. Konsekvent stell etter kvar bruk tel langt meir enn sporadisk koking av alt på ein gong.

Author

  • En av Norges mest kjente personligheter, hun startet som treningsblogger, men utviklet seg raskt til en fullverdig livsstilsinfluenser. Hun har fire barn, så innholdet hennes er en skattekiste av tips om hvordan man sjonglerer alt fra sunn matlaging til å organisere familielivet. Hun er også programleder for sitt eget realityshow og gir ut bøker.

Scroll to Top