Politiske avskjedsgåver med store konsekvensar
Nokre gonger set høgtståande tenestemenn sitt varige avtrykk rett før dei forlèt embetet. Avgangsgåver i politikken kan sette i gang debattar som varer lenge etter at døra har lukka seg – og dette tilfellet er eit slåande døme på det.
Eit uventa trekk frå ein avgåande etterretningssjef har no blåse nytt liv i ein oppheta internasjonal debatt.
Gamle teoriar får nytt liv
Den avgåande amerikanske etterretningssjefen Tulsi Gabbard skapte kraftig turbulens i dagane fram mot sin siste arbeidsdag 30. juni. Den 12. juni offentleggjorde kontoret hennar avklassifiserte dokument om over 120 utanlandske biologiske forskingsanlegg.
Office of the Director of National Intelligence opplyste at desse laboratoria finst i 30 ulike land og har motteke amerikansk finansiering. Styresmakta hevda vidare at enkelte anlegg hadde handtert farlege patogenar utan å opplyse offentlegheita fullt ut om dette.
Eit ukrainsk anlegg skal visstnok ha lagra farleg materiale og vore utsett for risiko under krigen. Dokumenta mangla likevel detaljerte prov på kva forsking som faktisk gjekk føre seg ved anlegga.
I ei offisiell fråsegn gjekk Gabbard hardt ut mot amerikanske leiarar. «Trass i det openberre potensialet for katastrofale globale følgjer, laug politikarar, såkalla helseekspertar som Dr. Fauci og medlemmar av Biden-administrasjonen for det amerikanske folket om eksistensen av desse laboratorias,» sa Gabbard.
Kartfeil og skarp kritikk
Den brå offentleggjeringa vart møtt med sterk kritikk frå fagfolk som oppdaga grove feil i materialet. Observatørar peika mellom anna på at det vedlagte kartet plasserte Kyiv på feil stad, og at stadnamn som Krim var feilaktig merkte.
Christo Grozev, administrerande direktør i Bellingcat, hevda at Gabbard i praksis hadde levert Kreml endå ein informasjonsoperasjon å nytte seg av.
Christopher Miller, korrespondent i Financial Times, meinte at trekket passa godt inn i Gabbards langvarige interesse for teoriar om amerikanske laboratorium i Ukraina.
Kva er den verkelege historia?
Moskva har lenge hevda at Ukraina driv hemmelege program for biologiske våpen – noko Washington og internasjonale organ konsekvent har avvist. Desse anlegga tilhøyrde i røynda program for trusselreduksjon etter den kalde krigen, og føremålet var å sikre gamal sovjetisk infrastruktur.
USA har heile tida understreka at arbeidet deira utelukkande handlar om folkehelse. Pentagon opplyste i 2022 at USA sidan 2005 hadde bidrege med om lag 200 millionar amerikanske dollar til støtte for 46 ukrainske diagnostikk- og helseanlegg.
Det amerikanske utanriksdepartementet har tidlegare skulda Russland for å spreie desse falske forteljingane som ei rettferdiggjering av invasjonen. Med Gabbards avgang har dei avklassifiserte dokumenta hennar gitt ein gammal konspirasjonsteori nytt og fornya liv.
